De fleste trådløse nettverk står ovenfor en eksplosjon av samtidige klienter og massiv økning av antall sesjoner per klient.

Allerede i dag kan en bruker/enkeltperson betraktes som "flere" på et WLAN. Brukeren kommer gjerne inn i nettverket med både Laptop og smarttelefon og i mange tilfeller også med en tablett/iPad. Dermed er det ikke lenger så enkelt at å telle antell klienter på et nettverk eller over et aksesspunkt er det samme som å telle antall hoder i lokalet.

Forventningene til 802.11n er over 100 Mbps Ethernet hastighet og dobbel rekkevidde av 802.11g.
Den økte hastigheten vil da gjøre det tilstrekkelig for flere tjenesteapplikasjoner og også benyttes på en trådløs plattform. Den økte rekkevidden betyr at behovet for antall aksesspunkter synker kontra en tilsvarende 802.11a/b/g installasjon og kunden sparer dermed kostnader i fm anskaffelse av trådløst nettverk. På den annen side vil 802.11n legge beslag på større del av radio spektrumet og vil gjøre det vanskeligere å planlegge et slikt nettverk for minimalt med forstyrrelser fra andre nettverk. 802.11n skiller seg fra tidligere standarder fordi den er designet for å kunne benytte både 5 GHz og 2,4GHz frekvensbåndene. På denne måten er 802.11n bakoverkompatibel med eldre 802.11b/g/a klienter. Dette vil kunne senke hastigheten på 11n nettverk med over 30 %.

Når en kunde vurderer trådløst nettverk bør følgende vilkår vurderes og legges til grunn for valget av teknologi:

• Gå til anskaffelse av sertifiserte produkter

• Bruk 802.11n i 5 GHz båndet

• Bruk 40 MHz kanaler

• Benytt Dual-Band 802.11n aksesspunkter (både 2,4GHz og 5GHz)

• Sørg for at Gigabit Ethernet tilkobling til aksesspunktene er på plass.

802.11n tilbyr en rekke nye metoder for økt båndbredde, rekkevidde og effektivitet. F. eks kan 802.11n spleise 2 radiokanaler for økt båndbredde og ikke minst at 802.11n benytter multiple input, multiple output (MIMO) teknologi for å nyttiggjøre seg av multipath for øke å båndbredden. Dvs. at et 802.11n aksesspunkt har opptil 3 antenner per radio og kan sende på 2 radioer samtidig og motta på det siste.

I et enkelt miljø med få aksess punkter vil det kunne rulles ut 802.11n aksess punkter med lang rekkevidde og maksimal båndbredde uten at disse forstyrrer hverandre. Men, i større trådløse nettverk vil lengre rekkevidde kunne by på utfordringer med interferens mellom aksess punktene og kompliserte installasjoner som krever mye ressurser i forhold til å planlegge og designe det trådløse nettverket best mulig. MIMO teknologien som benytter multipath for å øke både båndbredde og rekkevidde vil også påvirke dekningsområdet "negativt". Med dette menes at multipath gjør at strålingen eller dekningen fra hvert enkelt aksesspunkt ikke er en konstant nesten perfekt sirkel som på et 802.11a/b/g aksesspunkt. Det vil sprike i forskjellige retninger og det vil også kunne endre seg hvis refleksjonsforholdene forandre seg i løpet av arbeidsdagen. F. eks vil sol refleksjoner på store vindusoverflater endre dekningen fra et aksesspunkt. Dette betyr at dekningsplanlegging av et 802.11n basert nettverk er vanskeligere og mer komplisert enn med 802.11a/b/g nettverk. Interferens mellom aksesspunkter vil også bli vanskeligere å forutse og vil kunne oppstå i større installasjoner. Videre vil det bli færre kanaler å velge mellom. 802.11n spleiser 2 radiokanaler (kanalbredden økes fra 20MHz til 40MHz). Det betyr at et 802.11n aksesspunkt overlapper flere kanaler i 2,4GHz enn et tradisjonelt 802.1/b/g aksesspunkt.

Den optimale tilnærmingen til 802.11n er den som minimerer faren for interferens og manglende dekning fra hvert enkelt aksesspunkt. Den tradisjonelle microcell metoden hvor hvert enkelt aksesspunkt er konfigurert på hver sin kanal er ikke designet med tanke på 802.11n.

Koordinerte 802.11n nettverk

Koordinering mellom aksesspunktene som en del av grunndesignet på det trådløse nettverket, kontra aksesspunkter som opptrer som isolerte selvstendige radio transmittere, garanterer for det beste resultatet.

Koordinerte 802.11n nettverk fra Meru Networks

• MERU leverer 4. de generasjons koordinerte trådløse nettverk.
• Koordinerte trådløse nettverk bygger trådløst nettverk på en helt annen måte enn nettverk basert på enkeltstående aksesspunkt eller trådløse nettverk basert på trådløse switcher.
• Kontroller og aksesspunkter har her hele tiden oversikt over samtlige trådløse klienter, og alle andre trådløse nettverk i området.
• Kontroller og aksesspunkter bestemmer til en hver tid hvilke aksesspunkt som skal håndtere hvilken klient, samtidig som alle andre aksesspunkter da venter med å sende.
• Alle klienter vil til en hver tid kommunisere med aksesspunktet som gir mest effektiv kommunikasjon. Alle aksesspunkter kan benytte samme kanal, da det er koordinert av kontroller hvilke aksesspunkt som skal kommunisere når.

Dette gir følgende fordeler:

• Alle aksesspunkter opptrer som et stort aksesspunkt med en ESSID og en MAC adresse.
• Klienter vil aldri Roame siden alle aksesspunkter opptrer som et stort aksesspunkt. Dette er helt avgjørende for at Ip-telefoni over det trådløse nettverket skal fungere optimalt.
• Ingen kanalplanlegging er nødvendig da alle aksesspunkter benytter samme kanal. Det kan installeres så mange aksesspunkter som er ønskelig for å sikre at en har tilstrekkelig radiosignaler der en ønsker.
• En kan benytte så mange aksesspunkter en ønsker i et område uten å tenke på interferens mellom de ulike aksesspunktene.
• Det er også viktig å ta med at 802.11n er ikke spesielt 2,4GHz "vennlig". På 2,4GHx kan det kun benyttes 1 frekvens på tvers av alle sine aksesspunkter med 802.11n støtte, og det er ikke mulig hos andre enn Meru. Micro-celle produsenter vil oppleve intereferens mellom sine aksesspunkter.

For at det skal kunne benyttes 802.11n med full bredde må 2 kanaler slås sammen i 2,4GHz (også i 5GHz båndet).
Det medfører at tradisjonell kanalplanlegging, hvor det legges til grunn å spre alle aksesspunkter ut på kanal 1, 6 eller 11 ikke kan benyttes. Årsaken er at når et aksesspunkt konfigureres på kanal 1 og spleises med en kanal, f.eks kanal 5 så er kanal 6 "opptatt" til neste aksesspunkt fordi det første aksesspunkte benytter seg av kanal 5 som overlapper kanl 6 i dette området.
De fleste micro-celle produsenter anbefaler å ikke benytte 802.11n med full bredde i 2,4GHz, men å begrense dette til tradisjonell kanalbruk, 1-6-11. Dette begrenser radiotopphastigheten til ca 150Mbit/s.

Hvorfor da investere i 802.11n for bruk på 2,4GHz båndet?
Mange klienter på markedet i dag, og ikke minst de typer klienter som vokser raskest i volum, som f.eks smart telefoner, tabletts (iPads og Androids) og rimelige mini-laptops har som oftest ikke støtte for noe annet enn 2,4GHz baserte aksesspunkter. Dermed er det lurt og tenke på at veldig mange av disse som skal kommunisere samtidig over ditt nettverk bør få full bredde, fordi båndbreddebehovet øker og vil fortsette å øke drastisk fremover pga brukerenes behov for tidskritiske og båndbreddekrevende tjenester som IP-TV og lignende.
Dermed er Merus 1-kanals teknologi, med full 802.11n støtte, optimal for 2,4GHz klienter. Med flere Meru aksesspunkter på 2,4GHz og innstilt på 802.11n kan nemlig alle disse benytte samme kanal, over alt, hele tiden.

Dermed oppnås det full bredde på 802.11n, også i 2,4GHz båndet, overalt med Meru Networks!

På lokasjoner med blandet miljø av mange 5GHz og 2,4GHz klienter anbefales dual-radio. Da får kunden 802.11n støtte på begge radioer fra Meru og sikrer en langsiktig perspektiv på investeringen. Prisforskjellen mellom single og radio er langt mindre enn hva det vil koste å senere implementere et nytt aksesspunkt på samme sted, ifrom av nytt AP, nytt patchepunkt, ny ethernetport, lisenser, installasjon, driftskostnader etc.

Planlegging, konfigurasjon, utrulling og idriftsettelse av nettverket er mye enklere i Meru nettverk.

Årsaken er at på et Merus basert nettverk behøver en ikke å foreta tidkrevende dekningsmålinger og frekvensplanlegginger per lokasjon. Det holder med helt enkle site-surveys for nogenlunde avgjøre hvor aksesspunktene skal plasseres.

Larvik kommune er et eksempel på en Meru kunde som sender ut aksesspunkter til vaktmester på en skole med beskjed om hvor han skal montere aksesspunktet og hvor det skal patches. Noen minutter etterpå er dette aksesspunktet en del av hele løsningen og i full drift.

Dermed sparer kommunen store summer på å ikke måtte benytte sin egen tid og interne ressurser eller eksterne konsulenter til å dra ut og foreta omfattende målinger og rekonfig av nettverket. Dette må de i eventuelt micro-celle oppsett fordi et nytt aksesspunk må tilpasse seg kanal og effekt regimet på eksisterende løsning. Med Meru vil et nytt aksesspunkt ikke forstyrre Meru aksesspunkter som er der fra før, men kun bli en integrert del av løsningen med en gang.